Det pågår for tida en debatt om elektrifisering av Melkøya og bygging av 420 kV linjer i fylket. Dette er en viktig debatt, men et krevende tema med mange konsekvenser og muligheter. Mye av debatten har dreid seg om at vi må velge mellom elektrifisering av Melkøya eller utvikling av Finnmark. Vi mener at dette er en for enkel analyse og forsøker i det følgende å få fram noen nyanser. Vårt ønske er både et stort løft for klimaet og fjerning av ett av Norges største punktutslipp for CO2, Melkøya, samtidig som vi utnytter vekstmulighetene i Finnmark.
Noen viktige bakgrunnsmomenter:
- Det er ingen tvil om at Statnett har reservert all ledig kraft nord for Ofoten (Område Nord). Reservasjonen omfatter både alminnelig forsyning, industri og petroleum. Regelverket i dag er slik at reservasjonene legges inn etter hvert som de kommer, forutsatt at prosjektene har en viss modenhet.
- Reservasjoner er kraftetterspørsel som foreløpig ikke er tatt i bruk, enten fordi den som har fått reservasjonen ikke har kommet i gang ennå og/eller fordi det ikke er linjekapasitet til forbrukeren.
Etterspørsel etter kraft fordeler seg slik, ifølge Statnetts Områdeplan Nord :
Som det framkommer av figuren er det store planer både sør og nord i Område nord, men det er i dag ikke kapasitet til alt dette. Når nå Wisting er utsatt, er det ca 100 MW mindre i etterspørsel fra petroleum i figuren over.
420 kV linja, som har en kapasitet på rundt 800-1000 MW, stopper i dag i Alta på Skillemoen. Det betyr at det i prinsippet er mye tilgjengelig kraft i dette området per i dag, men kraften er altså reservert både for bruk i Alta og andre steder i fylket. Hva som realiseres av reservasjonene, vet vi ikke, heller ikke når de blir realisert
420 kV-linja er bygd videre til Skaidi, men er ikke ferdigstilt for 420 kV og vil foreløpig bli driftet på 132 kV. Ifølge Statnett vil denne ferdigstilles for 420 kV når elektrifisering på Melkøya besluttes, og det dermed er en konkret stor bruker som kan forsvare utbyggingen. I dette tilfellet vil linja også bygges videre til Hammerfest. En slik linje gjennomføres som følge av et konkret behov hos en stor bruker, Equinor, som må betale et betydelig anleggsbidrag. Investeringen er anslått til 1,8-2,1 mrd, ifølge NVE, og Equinor er forventet å måtte dekke et beløp på nær 1 mrd. Dermed kommer viktig infrastruktur på plass for ny industriaktivitet mellom Skaidi og Hammerfest, mye finansiert av brukerne selv. Linja vil kunne være i drift til første del av elektrifisering på Melkøya fra ca 2027/28
Linja videre østover er konsesjonssøkt, men krever trolig lenger behandlingstid og byggetid enn linja til Hammerfest. Linja østover er viktig for Finnmark, både for ny kraftproduksjon og industriaktivitet, og finansieres - så langt vi vet - av offentlige midler fra Statnett, uten anleggsbidrag. Statnett er tydelig på at denne linja ikke kommer raskere ved at linja til Hammerfest kanselleres.
Dette betyr at det blir ikke mer kraft til østfylket de nærmeste årene ved at elektrifiseringa stoppes og 420 kV til Hammerfest ikke bygges. Stopp i elektrifisering vil bety at 360 MW (Melkøyas behov) frigjøres til annet forbruk, muligens i Finnmark, avhengig av Statnetts liste. Men uten 420 kV fra Skaidi og østover, betyr dette mye ledig kraft i Altaområdet samt noe mer til Skaidi og videre til Lakselv basert på dagens linjer, men flaskehalsen mellom Lakselv og Adamselv hindrer mer kraft til østfylket.
Kinderegget er derfor: Hvordan kan vi få til ny kraft til Finnmark raskt, i påvente av linjeutbyggingen østover og generelt økt kraftproduksjon, samtidig som vi får ned CO2-utslippene og får Equinor med på finansiering av viktig infrastruktur?
Statnett har selv satt opp en del forslag til trinnvis forsterkning av nettet de nærmeste 5-6 år. Blant annet nevnes to tiltak for Finnmark:
- Tilknytning på vilkår; Dette innebærer at større, konkrete industribrukere må kunne redusere eller kobles ut dersom det blir underskudd på effekt i nettet. I dag planlegges nettet slik at det alltid er en reserveløsning. For eksempel går det gjerne 2 parallelle linjer der den ene er reserve for den andre. Dette gir meget god leveringssikkerhet, men i en situasjon hvor det er mangel på linjer, bør vi likevel kunne akseptere oftere bruk av begge linjer samtidig. Dette må avtales konkret med den enkelte bruker. For eksempel har Equinor en slik betingelse for tilknytning på Melkøya.
- Back-to-back-løsning mot Finland som betyr en mer aktiv utveksling mot Finland. Dette vil kunne gi ca. 150 MW ny kraft til Varangerområdet, riktignok uten reserveløsning før nye linjer er bygd. Tiltaket avhenger av samarbeid med Finland og kan være på plass fra 2027.
Dette betyr at det er mulig å gjennomføre tiltak de kommende årene som kan bidra til økt effekt til Finnmark, noe som igjen er viktig for videre industriutvikling i fylket.
Vi mener dessuten at vi som kraftselskap må ta ansvar for å få i gang ny kraftproduksjon i nord. Dette vil kunne være vannkraft, men spesielt kan vindkraft bli viktig, kanskje også havvind etter hvert. Vindkraft på land må planlegging godt og prosesser må håndteres på en god måte med alle interesserte parter. Dette vil ta tid, og det er derfor også viktig å se på innfasing av nytt forbruk. Hva er egentlig gjort for å forsøke å tilpasse innfasing av nytt forbruk, samtidig som tiltak for rask økt krafttilgang prioriteres? Det er jo ikke slik at alle reservasjoner iverksettes samtidig. For eksempel vet vi at elektrifisering på Melkøya vil bety en opptrapping over noen år. I mellomtiden bør Statnett utfordres til å prioritere raske forsterkninger i nettet.
Vi mener derfor at det er mulig å både gjennomføre et betydelig klimatiltak og samtidig sørge for økt krafttilgang til resten av Finnmark. Konkret mener vi at:
- Elektrifisering på Melkøya er et svært viktig klimatiltak som må gjennomføres. Innfasing må skje i dialog med Statnett slik at dette best mulig tilpasses annet behov og tilgang på kraft i Finnmark.
- Statnett må prioritere tiltak som raskt gir økt krafttilgang i Finnmark gjennom for eksempel forsterkning av det eksisterende nettet, i tillegg må drift «på vilkår» gjennomføres overfor flere brukere.
- 420 kV linja til Hammerfest må bygges. Denne bygges med betydelig anleggsbidrag.
- Statnett må prioritere videreføring av linja østover.
- Kraftselskapene – og andre - må ta ansvar for å få i gang økt fornybar kraftproduksjon
Erling Martinsen, Adm. direktør Ymber AS
Gudrun B. Rollefsen, Adm. direktør Hammerfest Energi AS