For å forklare litt om bakgrunnen til energiverket, har vi hentet et utdrag fra "Hammerfest byen vår... En ny by. Vekst og harde tider 1890 - 1940", av Aud S. Olsen, Bjørn Sigvartsen og Sverre Wold.

Hammerfest får elektrisk lys.

Det første elektriske lys.
I Hammerfest begynte de tidlig å interessere seg for elektrisitet som belysning. I slutten av september 1880 så de en prøve på elektrisk belysning. Mens Sibir-damperen "Dallmann" lå på havna, prøvde den sitt elektriske lysanlegg. Det var et herlig syn. Lyset var så sterkt at omgivelsene ble opplyst i lang avstand - skrev Finnmarksposten.

De første planer.
I april 1885 vedtok generalforsamlingen i Samlaget* å avsette 2000 kroner til et fond for elektrisk lys. Kommunestyret skulle avgjøre når pengene skulle benyttes. Sommeren 1890 utgjorde fondet noe over 17 000 kroner.
Telegrafist Hans Sivertsen kom til å få avgjørende betydning for igangsettingen av planen om elektrisk lys i Hammerfest. Den 6.april 1889 sendte Sivertsen et skriv til ordfører Lund om saken. Skrivet ble behandlet av formannskapet 13. mai og av bystyret 18. mai 1889.

Vann som drivkraft.
Siversen reiste til utlandet for å studere de forskjellige elektriske systemer. Kaptein E.A. Eriksen ved Norges Geografiske Oppmåling, fikk i oppgave å undersøke drivkraftsørsmålet. Han mente at drivkraften skulle være vann. De burde lage en rørledning med turbin overfor Storvannet. Etter Kapteinenes mening var vannmengden stor nok. Den ville gi en drivkraft på ca. 60 hk. Med denne drevkraften ville de foruten gatelys få huslys på 6-700 lyspærer. (Vanlig hus har i dag ca. 35 - 40 lyspærer).
Den 13. juni 1890 gjorde Hammerfest Bystyre vedtak om å skaffe byen elektrisk belysning. Det ble satt igang bygging av dam. Dessuten ble det kjøpt 18 buelamper til gatelys og 300 glødelamper til huslys.

Elektrisk lys.
I begynnelsen var lystiden ganske kort. Tirsdag 10. februar 1891 skriver Finnmarksposten:

"Hammerfest i elektrisk belysning
De tre siste aftener har forsøkene med byens nye gatebelysning falt særdeles heldigt ut, uaktet storm og sne har gjort det overmaade besværligt at holde ledning og lamper i orden. Med en makeløs ufortrødenhet har imidlertid ingeniør Raeburn - som har forestaaet anlegget - arbeidet for at faa det i beste gjenge - og det later ogsaa til at ville lykkes ham.

Den straalende belysning gjør naturligvis stor lykke hos byens folk, som om aftenen ferdes tallrik ute for rett at nyde og beundre det prektige lys som frembringes paa en saa ufattelig maade. Her staar nok manges forstand stille - og det tør meppe være saa ualmindelig at faa høre spørgsmaal . som vi gjorde det forleden - om hva slags olje der benyttedes til lamperne."

I 1903 var brennetiden utvidet ganske mye. Huslyset ble tent kl. 5.15 om morgenen og slått av kl. 01.00 om natta. Hammerfest var den første byen i Norge og Nord Europa som hadde elektrisk gatebelysning.

Hammerfest Energi har kommet noen skritt videre siden denne tiden, og er i dag en moderne bedrift med ca. 60 ansatte i Hammerfest og Breivikbotn. Vårt forsyningsområde dekker kommunene Hammerfest, Hasvik og Kvalsund

*Tidligere var det et Samlag som solgte alt brennevin i byen. Overskuddet av salget ble ofte fordelt til byens foreninger, klubber, eller til gode formål.